Tilsammans:

Tilsammans er en svensk film som kom ut i år 2000. Filmen er regissert av Lukas Moodysson.

 Viktige personer med i filmen:

 Elisabeth - Lisa Lindgren

 Rolf - Michael Nyqvist

  Eva - Emma Samuelsson

 Stefan - Sam Kessel

 Göran - Gustaf Hammarsten

Filmen handler om Elisabeth, som velger å flytte ut fra sin alkoholiserte mann, Rolf og inn til broren sin Gøran. Gøran bor i det sosialistiske kollektive, tilsammans. Hun tar med seg sine to barn Eva og Stefan. I kollektivet møter de andre folk som bor under samme tak som hennes bror. På starten finner de mange vankeligheter med å tilpasse seg inn i det nye miljøet. Tilværelsen i det kollektivet er veldig annerledes. Ting som spise kjøtt, tv og feire jul er veldig uaktuelt.
Mens seksuelle forhold og politiske diskusjoner er noe som er veldig aktuelt. De skiller seg veldig ut og har svært ulike karakterer. Etter hvert dannes det nye forhold inne i det kollektivet både blant barna og voksne. Barna får seg nye venner, Eva blir god venn med Fredrik (nabo gutten) og Stefan med Tet. Samtidig starter moren, Elisabeth ett nytt vennskap med den lesbiske Anna. Som er moren til Tet.  Videre ser vi at beboerne i det kollektivet og folke rundt dem forandrer sine verdier, tenkemåte og væremåte. Disse forandringene fører til forandringer som skaper ett godt bilde. Man for ett innblikk på hva som kreves for at folk skal kunne klare å leve sammen.

Festen:

Festen er en film som er sprekket med mange symbolikk, motiver og har et spennende persongalleri. Filmen tar opp mange aktuelle temar.

De viktige personene i filmen:

Christian(storebror) - Ulrich Thomsen                
Michael(lillebror) - Thomas Bo Larsen
Helene(søster) - Paprika SteenHelge(far) - Henning Moritzen
Else(mor) - Birthe Neumann

Filmen handler om Helge som er faren, som fyller 60 år. Og venner og familie er bedt på en fest på hans storslagne herregård. Sønnen Christian kommer fra Frankrike, broren og Michael ankommer også uten å være bedt. Og søsteren deres Helene kommer med hennes mørkhudede kjæresete.  Datteren til Helge tok livet sitt året før og Christian, tvillingbroren blir bedt av faren om å holde en tale i minne om henne. Festen går fra å være et familieselskap til et overraskelse fest. Christian begynner rolig å holde sin tale, hvor han senere beskylder sin far for incest, mens gjestene og familien hører etter og prøver å gjøre noe med den pinlige situasjonen som oppstår.

Hele familien og miljøet blir presentert i første del. Filmen utspiller seg i er på den danske landsby.
Christian, den eldste sønnen.Søsteren Helene og broren Mikael, som kommer på festen uten å være bedt.  Men til tross for alle disse konfliktene står de smilende og tøysende på trappa og tar i mot resten av selskapet.
Faren er en middelaldrende, konservativ og rik mann. Mor er en som går et skritt bak faren og ganske middelalder person.

Men nå handler det ikke om hva slags typer de er, men hva slags roller de spiller under festen. Når sannheten om deres far kommer frem.

Festen er en av de filmene som lett kan knyttes opp mot modernismen. Kjennetegnet til filmen er blant annet måten filmen er laget på. Hele filmen er hånd holdt kamera laging. Dette er veldig modernistisk, fordi det bryter vanlig filmregler. Filmen er fokusert på innholdet og andre små detaljer enn effekter.  Det kan vi se ganske så klart i filmen. Hele filmen har dårlig oppløsning, dårlig lys, mørke scener og dårlig kvalitet av lyd. Man kan høre susinger og bråk som skjer i bakgrunnen. Dette ser vi blant annet når Christian holder sin tale. Vi kan høre stemmen hans samtidig som man hører gjestene på festen. Selve filmen er ganske annerledes fra sånn vi er vant til å se i dag. Det veksles mye fra person til klipper av bilder. Og zooming inn og ut, nærbilder osv er også gjort på en uklar måte.

GJENGANGERE:

Gjengangere som er skrevet av Henrik Ibsen er utformet som et klassisk drama, der det ikke er så veldig mange personer med, men vi kommer oss ganske tett inn på noen av de få personene. Stykket er delt inn i tre akter, og ble utgitt i 1891. Det Ibsen ville med dette stykket, var å sette fokus på emner som ingen våget å snakke om, men som skapte mange problemer for menn og kvinner.

Drama stykket består av Fru Helene Avling, hennes sønn Osvald, stuepiken Regine Engstrand, Regines far (Engstrand) og Pastor Manders.

Det hele starter med at Osvald kommer hjem fra Paris, hvor han jobbet som en maler. Fru Avling er enke etter Kaptein Avling. Ekteskapet mellom Fru Avling og Avling var ikke bra. Fru Avling måtte hele tiden dekke over sin mann, som i virkeligheten var en alkoholiker. Avling levde livet sitt som en lyster, og med tjenestepiken fikk han en datter som het Regine. Og med sin kone fikk de sønnen Osvald. Fru Avling var veldig redd for at sønnen skulle arve sin fars dårlige vaner og ble derfor sendt til Paris i en ung alder.  Regines ”far” er snekker. Og en dag kommer Engstrand på besøk og ønsker å få med seg sin ”datter” Regine ned til byen, der han har planer om å åpne et bevertningssted for sjøfolk.

Fru Avling bygger ett barnehjem like ved sitt hus, med pengene herr Avling etterlot seg. Pastor Manders kommer på besøk for første gang etter Avlings død. Pastor Manders er familien Avlings økonomiske bestyrer, og har ansvaret for barnehjemmet. 

Natten før innvielsen av barnehjemmet forteller Regine at det har brent ned. Pastoren blir redd for sitt rykte som prest og foretningsfører. I en lyssky avtaler snekker Engstrand med å ta ansvaret for brannen.

Senere forteller Osvald moren sin at han har syfilis, som han tror han har pådratt seg gjennom sin barndom i Paris. Han er redd for å bli liggende som pleiepasient, og håper at Regine vil være villig til å hjelpe han med å ta sitt eget liv. Men det går ikke slik som Osvald planlegger. En dag får Regine og Osvald vite at de er halvsøsken. Dermed forlater hun Rosenvold for å klare seg på egen hånd i byen. Moren til Osvald forteller sønnen nå om faren hans, og at faren også hadde syfilis. Gutten som alltid hadde sett opp til sin far, blir nå satt ut. Fru Avling bedyrer at hun vil gjøre alt for sønnen sin, og det blir nå opp til henne om hun vil hjelpe Osvald med å ta livet av seg. Stykket slutter med at solen står opp og at Osvald har glidd inn i siste stadiet av sykdommen.

 Konfliktene og temaene i dramaet handler om en skjult forhistorie og død.
Fru Avling åpner seg for pastoren og avslører at hennes liv med sin avdøde mann bare har vært en fasade.

Rollene i stykket Gjenganger har forskjellige karakterer. Fru Avling er en sterk kvinne, som i store deler av sitt liv har kjempet for å holde forholdet til sin avdøde ektemann gående. Hun har lenge levd bak en fasade for å få folk overbevist om at ekteskapet gikk bra. Hun ganske fornuftige meninger og tanker. Gjennom hele dramaet har hun diskusjoner med pastoren om hvordan samfunnet burde være. Pastoren er en konservativ mann som ikke liker at samfunnet er i en forandringsfase. Osvald er ganske lik sin mor og har mer fordomsfrie verdier enn det pastoren har.

Stykket består av 3 akter, som foregår i kronologisk rekkefølge, selv om han prøver å forklare hva som skjer når på scene. Stykket er også noe vi kaller for aristotelisk. Kjennetegnet for den aristoteliske drama strukturen er at handlingen ofte finner sted innenfor en kort periode, gjerne et døgn, og utspiller seg på samme sted. Hovedpersonene bærer på et tema gjennom hele stykket, og sannheten kommer frem mot slutten hvor alle løgner blir avslørt.

 

 

Skrevet av dag norvald hansen

Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Andre.

(http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=3763)

Gjengangere Henrik Ibsen: 21. jul 2009 kl. 19:46 91 (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gjengangere&action=history)

 Utgiver: Grønn Hverdag

Analyse av ''Gengangere'' av Henrik Ibsen Av Webmaster ( Sist oppdatert: 15.04.2002 )

Gengangere”, Henrik Ibsen

Jean- Jaques Rousseau

D. Velg en filosof fra tiden mellom 1700-1850 og skriv om den og dens meninger og kom med egne synspunkter.

Jeg har valgt å ta for meg den kjente filosofen Jean- Jacques Rousseau.

Jean- Jacques Rousseau:

Jean- Jacques Rousseau var en kjent filosof, forfatter og samfunnskritiker fra opplysningstiden. Han ble født den 1712 i Genève og døde 2.juli 1778 i Geneve Paris. Barndommen til Rousseau var svært vanskelig. Han rømte hjemme ifra i en ung alder, og levde mesteparten av livet sitt i Frankrike.

Senere giftet han seg med Therese Levasseur og sammen fikk de fem barn, som endte opp på barnhjemmet. Grunnen til hvorfor de gjorde det er man ikke helt sikre på. En av årsakene kan være at han ikke følte han kunne gi barna sine en ordentlig oppvekst. Rousseau skriver mer om sin kjærlighet til sine barn i boka Emile, som kom ut på 1762.  Her forteller han også om en ny oppdragelse, som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. Boken dannet en epoke i pedagogikken. Han mente at barnet skal ha rett til å lære ting i verden, ved å kjenne gjennom sin egen aktive virksomhet, og ikke bare gjennom bøker og autoriteters ord.

Jean- Jacques Rousseau inspirerte mange filosofer. Blant opplysningsfilosofene var han den mest allsidige og oppsøkte fordi han gikk langt i sin kritikk av samfunnet og lanserte forholdsvis radikale teorier. Han hadde sterke meninger om forskjellige ting som skapte stor innflytelse, både i sin egen samtid og i ettertid. Rousseau mente blant annet at jorda bør deles av alle, for det at noen eier jorda fører bare til ulykker. Verkene hans er også kjent for litteraturens mest åpenhjertige selvbiografier.  

 

Jean-Jacques Rousseau’s filosofi og bøker ble mye brukt under den franske revolusjonen. Han skrev en bok som het ”samfunnspakten” som senere har blitt kaldt for ”Den franske revolusjonens "bibel”.

I dag blir han regnet som en modernist fordi han var opplysende om hvordan vi kunne forbedre verden og trodde på fremskrittet. Han ville også at folk skulle være mer frie å bestemme og ikke bli styrt av de rike og kongen. Hans tankegang og filosofi er veldig kjent. Han har mange gode meninger om hvordan verden i dag burde bli sett på, som også kan være aktuelt den dag i dag.

Kilder: 22. okt 2010 kl. 14:39 Xqbot ( http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau)

Forfatter: Lars Fredrik Händler Svendsen

tittel: Jean- Jacques Rousseau ( http://www.snl.no/Jean-Jacques_Rousseau)

Bilde: http://s299.photobucket.com/albums/mm309/theredlight_darkroom/?action=view&current=TaylorIMMaqJeanJacquesRousseauM.jpg&newest=1barnehjemmet

Blogging og nettsamfunn

Den første nettsiden dukket opp i 1989, som var for å hjelpe forskere med å dele informasjon om partikkelforskning. I dag har vi flere nettsider som hjelper oss med å dele informasjon, kommunisere og ikke minst uttrykke sine meninger og følelser om ulike saker.

Vi mennesker i dag har blitt så avhengig av internett at vi nesten har glemt alle de andre mulighetene vi har. Slik som lærebøker, cd spillere, tv, radio osv… i dag kan vi finne alt på internett! glemmer vi å se en south park episode skrur vi raskt på datamaskinen og laster ned episoden. Skal vi få med oss nyhetene klikker vi oss heler inn på vg.no enn å sitte foran TVen å følge med. Vi lar til og med internett finne veien hjem for oss ved hjelp av trafikanten og andre nettsider. Å miste internett i dag er som å miste strøm i huset for de fleste. Enklere sagt vi har blitt desperate og avhengige.

I dag har ikke internett bare endret hverdagen vår, men også måten vi kommuniserer på. Det har endret hva vi skriver, hvordan vi skriver, og ikke minst hvorfor vi skriver. Internett har rett og slett tvunget frem store omveltninger i alle deler av samfunnet, også i skolen. Vi skriver mer på pc enn det vi gjør for hånd, og når vi får en oppgave slår vi som regel opp på wikipedia eller andre nettsider for å få noen ider. I dag kan vi også offentliggjøre våre meninger og følelser. Internett har gitt hver enkelt borger en stemme. Før internett fantes kun tre medier hvor man kunne nå ut til en stor befolkning i løpet av en kort tid. Det var tv, radio og avis. I dag finnes det blant annet facebook, twitter, msn, blogg osv.. Hvor man kan utrykke sine meninger.

Den første bloggen kom i 1999, og siden da har blogging hatt en helt sentral plass på internett. I dag finnes det mange forskjellige sjangere på blogging. Hvis en blogg hovedsakelig innholder videoer, kalles den ofte vlogg. Om den innholder lenker, kalles den lenklogg. Og dersom fotografier er hovedinnholdet, kalles den for fotoblogg. Blogger kan også deles inn etter hva slags verktøy man bruker for å publisere bloggen. En blogg som er skrevet fra mobiltelefonen, kalles for eksempel moblogg. En blogg kan brukes til veldig mye, men som regel kan vi sammenligne enn blogg med en dagbok. Mange bruker blogg for å fortelle om dagen sin, opplevelsene sine og andre ting med en personlig vri.

Før var blogging egnet til de menneskene som kunne lage nettsider osv. I dag er det å opprette en blogg blitt så enkelt at hvem som helst kan klare det. En blogg er gratis, lett tilgjengelig, og lett å opprette. Blogg skaper mer dialog i samfunnet og er likestilt for alle, derfor kan vi si at bloggen stryker demokratiet.

Som sagt gir blogg folk muligheten til å yte sine meninger offentlig. Men internett kan lett bli misbrukt. I Norge blir internett sensurert og politiet har i oppgave å kartlegge de ulovelige nettsidene. Dessverre finnes det flere land der myndigheten nekter eller begrenser bruken av internett. Myndigheten frykter at befolkningen skal bruke internett til å spre informasjon som skader dem, og at de skal kunne klare å mobilisere til et opprør. Kina er et av de landene der internett bruken blir blokkert.
Den første datamaskinen
Datamaskinene gjennom tidene har forandret seg svært mye. Den første datamaskinen het Nusse og ble bygget i 1954. Nussen kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen enkle spill og var en avansert skrive maskin. Hvis vi i dag skal sammenligne en datamaskin med nussen kan vi finne veldig store forandringer. I dag finnes laptop som finnes i mange forskjellige størrelser. Vi kan bære de med oss rundt omkring, og de er enkle å bruke. Størrelsen på datamaskinene i dag har minket og kapasiteten har økt.

Nusse.

Nettsamfunn:
I et nettsamfunn kan man lage sin egen profil med akkurat de bildene og den informasjonen man ønsker. Du kan også komme i kontakt med andre, sende beskjeder, blogge og mye mer. Formålet med nettsamfunn er stadig det samme: kommunikasjon. Ved hjelp av kommunikasjon via internett vever verden tettere og tettere sammen. Det finnes mange typer nettsamfunn, alle med sin egen personlighet og unike muligheter. Hvilket nettsamfunn som er populært, avhenger av trender. Akkurat nå er facebook hipt, og nettsamfunnet twitter er i ferd med å vokse i popularitet. Når man melder seg opp på et nettsamfun, gjør man det som regel for å kommunisere med venner og beskjente. Vi sender melding frem og tilbake gjennom facebook, twitter, msn eller mobiltelefon som en tekst melding.

Nettet er et kraftfullt medium. Ikke bare er det verdensomspennende det er også digitalt. Når du skal få frem et budskap på internett, har du mange muligheter. Video, bilder, lyd og tekst er de viktigste byggeklossene. Hver av de fire byggeklossene har både fordeler og ulemper, men når de kommer sammen kan de utfylle hverandre og skape en stor opplevelse.

Vi føler vi kanskje har alt på internett nå, men fremtiden vil bringe mange nye og spennende ting. Allerede nå ser vi at PC-en får sterk konkurranse som hovedkilde for tilkobling til internett. Mobiltelefoner og andre bærbare enheter kan nå koble seg til internett med full funksjonalitet. Hverdagen vår vil bli preget stadig mer av internett. Neste gang du søker jobb, vil du kanskje merke at sjefen din søker deg opp på Google for å se hva du ikke skriver på søknaden din. Førsteinntrykket ditt vil kanskje skapes på nette blant dem alle, og som vi alle vet er førsteinntrykket det viktigste. Så det er bare å lære seg nettspråket og nettsjargongene. Slik som denne: BFN ( bye for now) =)

bye bye

                                                kilder : Dillevig m.f.l (2009). Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, Oslo